Kan få økt ledighet i andre halvår
Økte renter, høy inflasjon og krigen i Ukraina gjør at NAV forventer at ledigheten vil øke noe utover høsten og i 2023. Men ledigheten vil fortsatt være på et historisk lavt nivå, viser NAVs nye arbeidsmarkedsprognose.
Selv om vi opplever urolige tider, med krig på europeisk jord og økt spenning mellom Vesten og Russland, ser vi en sterk utvikling på arbeidsmarkedet i Norge. Utbruddet av omikron i desember førte kun til en kortvarig negativ effekt på arbeidsmarkedet. Opphevelsen av smitteverntiltakene i februar bidro til at arbeidsledigheten på ny gikk raskt ned, og etterspørselen etter arbeidskraft har hittil i år vært på et rekordhøyt nivå. Det er nå færre helt ledige enn det var før pandemien, mens antallet delvis ledige er fortsatt høyere.
– Av de som nå er ledige det rundt 4 000 helt permitterte som nærmer seg maksimal permitteringsperiode, og 8 000 helt ledige som nærmer seg maksimal tid på dagpenger. Av erfaring vet vi at overgangen til jobb øker jo nærmere en kommer sluttdato for permittering og dagpenger. De kommende månedene forventer vi derfor en fortsatt betydelig nedgang i ledigheten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Utover andre halvår og i 2023 spår NAV imidlertid at ledigheten vil begynne å øke noe.
– Kombinasjonen av at renten er på vei opp, inflasjonen er høy og krigen i Ukraina, gjør at kostnadene for både husholdninger og bedrifter øker. Dette gjør at vi tror etterspørselen etter arbeidskraft etter hvert vil dempes noe. Men til tross for dette vil ledigheten holde seg på et historisk sett svært lavt nivå, med 1,9 prosent av arbeidsstyrken i 2022, og 2,0 prosent i 2023, sier Holte.
I sum anslår NAV at det vil være 54 000 helt ledige i gjennomsnitt i år og 58 000 neste år. Dette er en nedjustering fra forrige prognose, da anslaget var henholdsvis 64 000 helt ledige i 2022 og 60 000 i 2023, som tilsvarer 2,2 prosent og 2,1 prosent av arbeidsstyrken.
Ubalanse mellom etterspørsel og tilbud
I løpet av 2021 ble det registrert 545 000 ledige stillinger på arbeidsplassen.no, mot 420 000 i 2019, året før pandemien. Den høye etterspørselen har fortsatt inn i 2022. I årets første to måneder ble lagt ut 132 000 ledige stillinger, det høyeste nivået NAV noen gang har registrert. På den ene siden er etterspørselen uttrykk for et svært godt arbeidsmarked. Men for en del virksomheter er mangel på arbeidskraft og kompetanse et økende problem.
– For eksempel innen helse, pleie og omsorg, undervisning, og ingeniør- og IKT-fag er det nå langt flere ledige stillinger enn det er arbeidssøkere med riktig kompetanse. Det å skape en bedre balanse og bidra til at flere kvalifiserer seg til de ledige jobbene, er en av de store samfunnsutfordringene framover, sier Holte.
Tre av fire ledige befinner seg i det NAV definerer som utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Dette betyr at de er under 30 år, de mangler fullført videregående skole, har innvandrerbakgrunn fra land utenfor EØS, eller de har vært ledige lenge og nærmer seg maksimal tid på dagpenger. Ved utgangen av februar var 63 000 i minst én av disse fire gruppene.
Godt utgangspunkt for inkludering
I tiden fremover må vi i tillegg forvente at det kommer mange flyktninger fra Ukraina. I denne prognosen har vi lagt til grunn Utlendingsdirektoratets (UDI) foreløpig publiserte scenario på 30 000 ukrainske flyktninger til Norge i år. For å ivareta de som kommer vil etterspørselen etter arbeidskraft øke, bl.a. innenfor barnehage, skole og mottaksapparat. Etter hvert vil også flere av de ukrainske flyktningene delta i det norske arbeidslivet. Våre beregninger peker derfor i retning av en relativt liten ledighetsøkning som følge av dette.
– Dagens situasjon i arbeidsmarkedet, med svært lav ledighet og høy etterspørsel, gir gode forutsetninger for å få flere av de som står utenfor, inn i jobb. Å lykkes med dette er dessuten nødvendig for å oppfylle deler av behovet for arbeidskraft og kompetanse, sier Holte.